Daniela Bergschneiders utstilling ved Glasslåven utforsker forholdet mellom tekstil og porselen i hybridskulpturer som beveger seg mellom det kjente og det fremmede, det levende og det livløse, det sterke og det skjøre.
Besøkende kan i sommer få prøve ulike tekstile teknikker, eller slå seg ned med en kaffe og en bok. Fest trådene er delvis inspirert av utstillingen AERIAL av Daniela Bergschneider, som vises samtidig i Høyloftet fram til september. Tiltaket i Stallen et formidlingsopplegg og et aktivitetstilbud til alle besøkende.
I løpet av april og mai besøkte nærmere 500 barn Glasslåven, hvor de deltok på et spennende kunstprosjekt. 18 grupper dekorerte hver sin del av en lavvoduk, og de flettet vennskapsbånd. Nå er lavvoen sydd sammen, og 11. juni kl. 17.00 blel den bli avduket med en høytidelig markering, utenfor Glasslåven. Lavvoen vil være tilgjengelig og bli stående ute hele sommeren.
For første gang vises to sider av Esther Maria Bjørneboes praksis samtidig, malerier og rettstegning.
Utstillingen BLÅST GLASS skal vise det beste av blåst glass, av 28 glassblåsere fra hele landet. Dette vil være den største mønstringen av blåst glass noensinne i Norge.
Verkene i utstillingen Artemisia vulgaris – et fjell jeg aldri nådde er vevd og brodert for hånd. De er laget i lin og ull, både ufarget og håndfarget med burot (artemisia vulgaris). Burot har sitt latinske navn fra gudinnen Artemis, som i gresk mytologi er naturens beskytter, jeger og en bestemt kvinnefigur med stor handlingskraft.
I utstillingen Timbres and Textures blir store håndvevde tekstiler og treskulpturer fylt med vann, til instrumenter som lager musikk i samspill med publikum.
Pearla Pigaos tekstiler er vevd med en kombinasjon av hvit bomullstråd, kobbertråd og ståltråd. Materialene reagerer på elektriske strømmer, og det skapes lyder som endres av publikums bevegelser og nærhet til tekstilet. Jo flere mennesker som beveger seg nær flaten, dess høyere tone vil man skape sammen. På denne måten oppstår det en egen måte å oppleve tekstil på, både visuelt og i form av kroppens bevegelser mot stoffet. Betrakteren blir både lytter og komponist.
Glasslåven har tre utstillingsperioder per år; vår, sommer og høst. Utstillingsprogram for 2022 er avsluttet, og vi takker for alle besøk, tilbakemeldinger og kjøp, og vi takker alle kunstnerne som har stilt ut og bidratt til et fantastisk år på Glasslåven. Seks utstillinger har blitt vist dette året, og på siden Tidligere utstillinger kan du lese mer om de enkelte.
Vi starter årets utstillingsprogram med Pearla Pigao og Ida Immonen den 18. mars. Velkommen!
Gudmundsdottir regnes av mange som en av sin generasjons mest betydningsfulle kunstnere. Hun er et multitalent som ikke begrenser seg til én type uttrykk, men veksler mellom installasjoner, maleri, tegning og foto.
Til utstillingen Løpende hund på Glasslåven viser hun blant annet to store malerier i format 340 cm x 430 cm, fra 2021. I prosessen med bildene bruker hun maling, papp, foto og papir hvor hun jobber med lagdelte collage-lignende teknikker.
Gelawesh Waledkhanis kunstneriske virke har en humanistisk orientering. Gjennom en poetisk håndtering av medier som broderi, tegning, installasjoner, filmarbeider og workshops fremmer hun politiske, feministiske og menneskerettslige spørsmål. Hennes broderier med eget hår på akvarellpapir gir et sart, tilbaketrukket og intimt uttrykk, samtidig som de reiser tydelige menneskerettslige spørsmål.
Waledkhani ønsker å rette søkelyset mot undertrykte og lidende folkegrupper som er offer for krigens brutalitet. Hun er dypt engasjert i kurdernes marginalisering.
Sigrid Espelien kommer fra Vardal i Gjøvik, er bosatt i Holmestrand og jobber med et doktorgradsprosjekt med tittelen Jording med blåleire på kunst og håndverksavdelingen på Kunsthøgskolen i Oslo. Siden hun flyttet tilbake til Norge i 2013 har hun jobbet med blåleire og utforsket arkeologi, geologi, byutvikling og sci-fi-spekulasjoner gjennom leira. I Norge er all leire man kan kjøpe importert fra andre land, og det er ingen teglproduksjon lenger, noe som bidrar til en blindsone i vårt kollektive minne om hva leire er og hvor den kommer fra. PhD-prosjektet handler om tilknytning til leire som mer enn et materiale for kunstproduksjon, men også som land, jord og landskap.
Fra taket hang lange stalakitter som rammet inn det utenforliggende landskapet. Det nesten ugjennomtrengelige bladverket vi hadde brukt så lang tid på å passere, lå nå som en abstrakt komposisjon av farger bak oss. Inne i hulen var det et stort åpent rom. Vann dryppet og samlet seg sakte i små pytter på bakken. Det var som om tiden materialiserte seg foran oss. Hvert sekund målt i vekten av en ny dråpe. En dråpe tid.
Per Berntsen arbeidet i den romantiske landskapstradisjonen frem til midten av 80-tallet. Da ble han oppmerksom på «New Topographics», en stilretning innen moderne landskapsfotografi, som i stedet for å fokusere på det uberørte landskapet legger vekt på et objektivt blikk.
Per Berntsen arbeidet i den romantiske landskapstradisjonen frem til midten av 80-tallet. Da ble han oppmerksom på «New Topographics», en stilretning innen moderne landskapsfotografi, som i stedet for å fokusere på det uberørte landskapet legger vekt på et objektivt blikk.
Johannes Engelsen Espedals utgangspunkt for sine skulpturelle komposisjoner er gjenstander som er ødelagt, og som mange kanskje kun ville sett på som skrot. De kan komme fra loft, uthus, kjellere eller grøftekanter. For Espedal har det hele veien vært givende å insistere på at disse elementene føres videre inn i en kunstnerisk sammenheng.
Gaston Bachelard skriver i “Poetics of Space” at husets fremste kvalitet er at den beskytter drømmeren. Fredrick Arnøys malerier av trekonstruksjoner minner ikke om hus i tradisjonell forstand, men forestiller kanskje en form for husly som enten er på vei opp eller ned.
Ulla-Mari Brantenberg (f.1947) er en av våre fremste glasskunstnere som gjennom en årrekke har markert seg både nasjonalt og internasjonalt. Hun har selv verksted i Glasslåven og tar i bruk begge utstillingsarealene i en mønstring som vil få betydning ikke bare lokalt, men også nasjonalt.
Karthum bor og arbeider i Drammen, men har tidligere vært hadelending i nesten 30 år. I den perioden utsmykket hun blant annet kommunestyresalen på Jaren med 16 digitale trykk, som er en kulturhistorisk- og årstids-reise gjennom Hadeland. Noen av disse trykkene er tilgjengelige på Glasslåven.
Marthe og Johannes bor og arbeider på Kampen i Eidskog, og er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo. De har over flere år hatt ulike utstillinger og utført større utsmykninger sammen. Felles for arbeidene deres er et ekspressivt, barnlig uttrykk. I Glasslåven vil de vise tresnitt og malerier.
Et gjennomgående tema i arbeidene til billedkunstner Giske Sigmundstad er mennesker i oppbrudd og på reise. Mennesker som pakker kofferter, eller grupper som slår leir. Flere av trykkene har telt som hovedmotiv. Telt kan være bilde på vår sårbarhet. Det kan også være bilde på oppbrudd, frivillige eller påtvungne reiser.
Billedkunstner og billedbokforfatter Eli Hovdenak er opptatt av ord og bilde, og er kjent for sine underfundige titler som utvider billedfortellingen. Hennes billedverden er fylt av humor, med motiver som er absurde og gjenkjennelige på samme tid. Bildene er befolket av mennesker og dyr, ofte i hverdagslige situasjoner, der rollene er snudd på hodet. Dyrene oppfører seg gjerne som mennesker eller omvendt.
Glasslåvens sommerutstilling 2018 viste Liv Blåvarps helt unike skulpturelle smykker i tre og varierte, finurlige trearbeider av hennes livspartner Tore Gimle; blant annet esker, skap og kniver. De to kunsthåndverkerne som begge bor og arbeider i Lena på Toten, har utført utsmykningsoppdrag sammen og det er tredje gang de stiller ut sammen som på Glasslåven.
Vestlandsnaturen gjestet Glasslåven kunstsenter på Granavollen sommeren 2019 gjennom en salgsutstilling med malerier og litografier av den anerkjente billedkunstneren Ørnulf Opdahl
Glasslåvens vårutstilling med tittelen «Sakte minker mørket» viste tresnitt og treskulpturer av den etablerte kunstneren Ståle Blæsterdalen (f. 1951). Han vokste opp og har tilhørighet i Folldal, «nørdst og øverst i Hedmark». Han sier selv at «dette himmelnære og karrige landskap ligger meg nært om hjerte».
Hanne Tyrmi skapte helt nye verk til det store høyloftede rommet i Glasslåven, i en utstilling som utnyttet og kommuniserte med arkitekturen i rommet, de store trebjelkene, de mange vinklene og lyset fra de ulike vindusåpningene. De flate skulpturene i blankt stål og bly svevdeover gulvet og speilte arkitekturen. Tittel for utstillingen var Alt er fanget i en forestilling.
Annette Hveem Narums høstutstilling på Glasslåven hadde tittelen Bruddstykker av en fortelling.
Naturen fremstilles som mørk, mystisk og kanskje også skremmende i utstillingen «Woodland» med kulltegninger av Frøydis H. Frøsaker.
«Odyssé – en reise over og inn i byens rom» er Jenny Alnæs’ reiseskildringer fra metropoler og bykulturer over hele verden. De store, uendelig detaljrike verkene, bestående av fotocollager og malerier gjennomstrålt av lyspunkter, er en eventyrlig reise også for betrakteren.
Det er noe eget når vi kan vise kunst av Glasslåvens egne kunstnere: høsten 2017 var det Marit Knarud som holder utstilling i Stallgalleriet med sine vakre, ettertenksomme bilder. I utstillingen viste Marit Knarud nye tegninger og malerier i ulike format, til dels med ny fargepalett, enda mer kraftfull enn tidligere. Hun er også opptatt av å utforske det tredimensjonale og ønsker å uttrykke seg mer gjennom skulpturer, både i tre og stein.
Liste
