Ulla-Mari Brantenberg

Tidligere

5. jun.

Etter katastrofen

Ulla-Mari Brantenberg (f.1947) er en av våre fremste glasskunstnere som gjennom en årrekke har markert seg både nasjonalt og internasjonalt. Hun har selv verksted i Glasslåven og tar i bruk begge utstillingsarealene i en mønstring som vil få betydning ikke bare lokalt, men også nasjonalt.

«Etter katastrofen» er Brantenbergs til nå største utstilling. På sitt særegne vis undersøker hun sosiale forhold og menneskelige irrganger. Hun spør hva som skjer etterpå. Har etterpå en form? Hvordan ser nytt ut etter katastrofen? Svarene kan romme både avmakt, håp og skjønnhet.

– Jeg druknet da jeg var tre år. Katastrofen var et faktum. Mamma fant meg og fikk liv i den lille kroppen igjen. Men skaden var skjedd, og den har jeg båret med meg hele livet. Jeg får fysisk vondt når noe uventet og smertelig rammer et menneske eller et samfunn, sier Brantenberg.

I en alder av 74 år er det ikke med et retrospektivt blikk hun sikter; alle verkene og installasjonene er laget spesielt til utstillingen, eller satt inn i en ny sammenheng, som vil overraske, forskrekke og fascinere. Brantenberg har selv studio på Glasslåven og nå fyller hun hele kunstsenteret i en utstilling som vil gi publikum en opplevelse av å tre inn i en helt egen verden.

For eksempel: I det største rommet – Høyloftet – faller over 500 lange glassfomer ned fra taket og truer eller motsier det vakre i glasskunsten som vibrerer i lyset fra de store vinduene.

– Det mørke i mørket ligger som spirer i frossen jord og venter på varmen i lyset. Det gir håp om noe nytt, lover Brantenberg.