Nåværende og kommende utstillinger

Andreas Siqueland i Høyloftet & Sigrid Espelien i Stallen

Utstillingsåpning: 25. juni kl. 13.00
Utstillingsperiode: 25. juni – 28. august 2022
Kunstnersamtale: I august (dato kommer)

Andreas Siqueland
Cerca Grande

Fra taket hang lange stalakitter som rammet inn det utenforliggende landskapet. Det nesten ugjennomtrengelige bladverket vi hadde brukt så lang tid på å passere, lå nå som en abstrakt komposisjon av farger bak oss. Inne i hulen var det et stort åpent rom. Vann dryppet og samlet seg sakte i små pytter på bakken. Det var som om tiden materialiserte seg foran oss. Hvert sekund målt i vekten av en ny dråpe. En dråpe tid.

Cerca Grande er en hommage til den norske maleren Peter Andreas Brandt (1792 -1862). Det var Brandts malerier av søsterkirkene på Granavollen og Dynnasteinen på Hadeland som først satte Andreas Siqueland på sporet av den for mange ukjente maleren. Etter å ha jobbet som redaktør og omreisende maler, reiser Brandt i 1834 til Brasil for å arbeide med feltstudier som assistent for den danske paleontologen Peter Wilhelm Lund (1801 – 1880). Han kommer aldri tilbake til Norge. I utstillingen Cerca Grande lever Siqueland seg inn i en ny billedverden. En reise inn i maleriet, tilbake til hulene og menneskets opprinnelse.

Andreas Siqueland (f. 1973) bor og arbeider på Hadeland. Han har sin utdannelse fra Haut École de Design et Art i Genève, Kunstakademiet i København og stipendiatprogrammet ved Kunstakademiet / Kunsthøgskolen i Oslo. Siqueland arbeider hovedsakelig med maleri, og har over mange år sett på relasjonen maleriet har til stedet der det lages og vises. De siste årene har dette tatt form av omfattende maleriinstallasjoner. I forbindelse med utstillingen Bridges, Arches and Pathways på Kunstnerforbundet i 2019, bygget han en 1:1 modell av utstillingsrommene i hagen der han bor. I utstillingen Living with it! på Kristiansand Kunsthall i 2021, brukte Siqueland sitt eget hjem som atelier og laget arbeider spesialtilpasset ulike rom i huset. Modeller av rommene ble senere bygget opp på kunsthallen. I tillegg til egen praksis samarbeider Siqueland med billedkunstner Anders Kjellesvik i kunstnerduoen aiPotu. En skulpturutstilling med deres arbeider vises for tiden i utstillingen The Garden i Gran Prestegårdshage på Granavollen.

Utstillingen er støttet av Regionale prosjektmidler for visuell kunst

Sigrid Espelien
Å lese en murstein

Sigrid Espelien kommer fra Vardal i Gjøvik, er bosatt i Holmestrand og jobber med et doktorgradsprosjekt med tittelen Jording med blåleire på kunst og håndverksavdelingen på Kunsthøgskolen i Oslo. Siden hun flyttet tilbake til Norge i 2013 har hun jobbet med blåleire og utforsket arkeologi, geologi, byutvikling og sci-fi-spekulasjoner gjennom leira. I Norge er all leire man kan kjøpe importert fra andre land, og det er ingen teglproduksjon lenger, noe som bidrar til en blindsone i vårt kollektive minne om hva leire er og hvor den kommer fra. PhD-prosjektet handler om tilknytning til leire som mer enn et materiale for kunstproduksjon, men også som land, jord og landskap.

Espelien har utdannelse fra Glass og keramikkskolen på Bornholm, Danmark (2005-2008) og fra Cranbrook Academy of Art, MI, USA (2010-2012), og ser derfor verden gjennom den keramiske kunstnerens øyne. Gjennom de hele tiden overlappende håndverks- og kunstneriske prosessene jobber Espelien med å finne måter å lese leire på. Gjennom sted, gjennom kroppen og gjennom teknologi samarbeider hun med leira som lærer henne om større filosofiske, sosiopolitiske og mellommenneskelige sammenhenger.

En murstein er lokal og universell samtidig. Hvordan leser vi en faktisk murstein, hvis vi ser på den som et dokument? Formatet, fargen, grovheten, merker etter verktøy eller fingre kan si noe om tid, brenning, sted, teknikk og en kropp.

Gjennom nesten to år har Espelien besøkt Sendstad gård på Nes i Hedmark, et tidligere produksjonssted for murstein, der hun har jobba med spørsmål rundt leire, sted, kropp og teknologi. Hun jobber direkte med leira i jordbrukslandskapet. Den inneholder røtter, stein og småkryp, og kan være knusktørr eller klissete avhengig av sesongen og været. Å omgjøre landskapet til murstein er noe man ikke kan lese seg til. Jorda blandes med vann, siktes, tørkes og eltes. Man må finne en konsistens der leira enkelt kan presses ned i en mursteinsform og samtidig holde på formen når forma trekkes opp. Mursteina snus og tørkes over sommeren og brennes på høsten i en improvisert reduksjonsovn lagd av ei avkutta oljetønne inne i et brennende bål. Mjøstegl-produksjonen er en gjentakende serie med mursteiner fra plasser rundt Mjøsa.

Den lille produksjonen begynner å prate med de originale mursteinene fra Sendstadverket, laget mellom 1862 og 1927. Særlig én murstein roper høyt fra fortida med et håndavtrykk fra en av de gamle klampera (1). Kanskje mursteinen satt litt fast i formen og måtte presses ut med ei hånd? Espelien tar med seg den gamle mursteinen, leire fra Sendstad, 3D skanninger, fotografier og videomateriale tilbake til verkstedet sitt i Oslo. Der bearbeides materialet videre og hun bruker leire-3D-printeren som medium for å komme nærmere klamperen fra den gamle produksjonen og det nåværende, men alltid foranderlige landskapet på Sendstad.

Sigrid Espelien takker Ola Sendstad, Lone Sjøli, Morten Sendstad og Marit Sendstad for lokalkunnskap, mat, gjestfrihet og gode samtaler. Arbeidene i utstillingen er en del av doktorgradsprosjektet Jording med blåleire.


(1) En klamper er ei, tradisjonelt kvinner, som jobba på teglverket med å forme leire til murstein. Sveen,Kåre, «Tradisjon fra Mengshoelverket», Nes og Helgøya : lokalhistorisk skrift. 1980, 1980. s. 74

Anna M. S. GUDMUNDSDOTTIR og Gelawesh WALEDKHANI

Utstillingsperiode: 1. oktober – 6. november 2022

Anna M. S. GUDMUNDSDOTTIR i Høyloftet og Gelawesh WALEDKHANI i Stallgalleriet

Anna M. S. Gudmundsdottir (f. 1974) arbeid er med installasjon, fotografi, maleri og tegning i et uttrykk som kan minne om spor og linjer i landskap. Med et høyst personlig blikk for utsatte gruppers kamp for frihet tar Gelawesh Waledkhani (f. 1982) gjerne opp dagsaktuelle tema som menneskerettigheter i sine tegninger der broderi og ulike andre teknikker ofte flettes inn. Gudmundsdottir og Waledkhani har røtter fra henholdsvis Island og Kurdistan, og er to unike billedkunstnere som sammen og hver for seg vil kunne skape uventede vibrasjoner i Glasslåven.