For første gang vises to sider av Esther Maria Bjørneboes praksis samtidig, malerier og rettstegning.

Utstillingen BLÅST GLASS skal vise det beste av blåst glass, av 28 glassblåsere fra hele landet. Dette vil være den største mønstringen av blåst glass noensinne i Norge.

Verkene i utstillingen Artemisia vulgaris – et fjell jeg aldri nådde er vevd og brodert for hånd. De er laget i lin og ull, både ufarget og ­håndfarget med burot (artemisia vulgaris). Burot har sitt latinske navn fra gudinnen Artemis, som i gresk mytologi er naturens beskytter, jeger og en bestemt kvinnefigur med stor handlingskraft.

I utstillingen Timbres and Textures blir store håndvevde tekstiler og treskulpturer fylt med vann, til instrumenter som lager musikk i samspill med publikum.

Pearla Pigaos tekstiler er vevd med en kombinasjon av hvit bomullstråd, kobbertråd og ståltråd. Materialene reagerer på elektriske strømmer, og det skapes lyder som endres av publikums bevegelser og nærhet til tekstilet. Jo flere mennesker som beveger seg nær flaten, dess høyere tone vil man skape sammen. På denne måten oppstår det en egen måte å oppleve tekstil på, både visuelt og i form av kroppens bevegelser mot stoffet. Betrakteren blir både lytter og komponist.

Glasslåven har tre utstillingsperioder per år; vår, sommer og høst. Utstillingsprogram for 2022 er avsluttet, og vi takker for alle besøk, tilbakemeldinger og kjøp, og vi takker alle kunstnerne som har stilt ut og bidratt til et fantastisk år på Glasslåven. Seks utstillinger har blitt vist dette året, og på siden Tidligere utstillinger kan du lese mer om de enkelte.

Vi starter årets utstillingsprogram med Pearla Pigao og Ida Immonen den 18. mars. Velkommen!

Gudmundsdottir regnes av mange som en av sin generasjons mest betydningsfulle kunstnere. Hun er et multitalent som ikke begrenser seg til én type uttrykk, men veksler mellom installasjoner, maleri, tegning og foto.

Til utstillingen Løpende hund på Glasslåven viser hun blant annet to store malerier i format 340 cm x 430 cm, fra 2021. I prosessen med bildene bruker hun maling, papp, foto og papir hvor hun jobber med lagdelte collage-lignende teknikker.

Gelawesh Waledkhanis kunstneriske virke har en humanistisk orientering. Gjennom en poetisk håndtering av medier som broderi, tegning, installasjoner, filmarbeider og workshops fremmer hun politiske, feministiske og menneskerettslige spørsmål. Hennes broderier med eget hår på akvarellpapir gir et sart, tilbaketrukket og intimt uttrykk, samtidig som de reiser tydelige menneskerettslige spørsmål.

Waledkhani ønsker å rette søkelyset mot undertrykte og lidende folkegrupper som er offer for krigens brutalitet. Hun er dypt engasjert i kurdernes marginalisering.

Sigrid Espelien kommer fra Vardal i Gjøvik, er bosatt i Holmestrand og jobber med et doktorgradsprosjekt med tittelen Jording med blåleire på kunst og håndverksavdelingen på Kunsthøgskolen i Oslo. Siden hun flyttet tilbake til Norge i 2013 har hun jobbet med blåleire og utforsket arkeologi, geologi, byutvikling og sci-fi-spekulasjoner gjennom leira. I Norge er all leire man kan kjøpe importert fra andre land, og det er ingen teglproduksjon lenger, noe som bidrar til en blindsone i vårt kollektive minne om hva leire er og hvor den kommer fra. PhD-prosjektet handler om tilknytning til leire som mer enn et materiale for kunstproduksjon, men også som land, jord og landskap.