Tidligere leietagere

Tor Ingar Jakobsen

Tor Ingar Jacobsen er oppvokst på Toten, nærmere bestemt på Lena, og flyttet til Oslo for å studere musikkvitenskap på Blindern. Det ble mye jazz og pianospilling før han etterhvert begynte å komponere. For noen år siden flyttet han til Harestua, og har de siste ti årene jobbet hovedsakelig med musikkteater. I 2017 begynte han et samarbeid med Broadway-scenen i tillegg til prosjekter her hjemme.

I de kreative prosessene jobber Tor Ingar alltid alene. Han får ideer gjennom oppgaver som skal løses, som han enten får fra andre eller gir seg selv. Så sender han forslag til de han samarbeider med underveis, justerer etter tilbakemelding, sender nye forslag.

Før han flyttet inn på Glasslåven, hadde han et øvingslokale i kjelleren på Rockefeller i Oslo. Lokalet var et tidligere bomberom uten vinduer, og den romlige opplevelsen er ganske annerledes fra den gang til nå. Ganske mye er annerledes, egentlig. Som komponist kan arbeidsdagene fort bli ensomme. Det er derfor veldig inspirerende å kunne jobbe i et felleskap med andre kunstnere.

Broadway er et mekka for musikkteater og det er enormt lærerikt og inspirerende å jobbe i det miljøet. Så mange dyktige folk

Leif Høghaug

Leif Høghaug vokste opp i Tingelstad på Hadeland. Han fikk sitt første dikt på trykk i Vinduet som 17-åring, og siden det har han skrevet, prøvet og feilet etter mottoet try again, fail again, fail better.

Han flyttet til Oslo etter endt videregående for å studere litteratur på universitetet. Fra han var 22 år gammel jobbet han som litteraturkritiker, og har også vært forlagsredaktør. Det er først i de siste årene han har arbeidet mest med egen skriving. Tre diktsamlinger og en roman, Kælven (2019), skrevet på hadelandsk er kommet ut til nå.

Høghaug beskriver seg selv som et barokt menneske med sans for detaljer. Lag på lag, fold på fold, bøker på bøker. I perioder leser han mye filosofi og poesi, en kombinasjon han finner interessant.

Høghaug forsøker å utforske språk på alle mulige måter og opplever norsk som en gullgruve på grunn av alle dialektene. Han holder for tiden på med en gjendiktning av James Joyces Finnegans Wake, et verk som blir sett på som komplisert og tidvis uforståelig.

Når jeg skriver insisterer jeg på at diktning er viktig. Jeg har et behov for å si noe om det som ikke blir sagt, finne muligheter, noe vi ikke legger merke til. Jeg stiller ofte spørsmål og undrer meg over tilværelsen

Mercedes Cachago

Mercedes Cachago Lokrheim ble født i La Merced, et lite tettsted utenfor hovedstaden Quito i Ecuador. Hun vokste opp i en katolsk familie med flere brødre, og de levde relativt godt. Men da hun var 3 år gammel døde faren i en ulykke, og etter det fikk familien det tøft. Hun fikk tidlig kjenne urettferdighet på kroppen, og naturen ble et svært viktig fristed for henne i oppveksten.

Fra hun var 15 til rundt 18 år gammel, bodde og arbeidet hun hos misjonærer i Amazonas. De drev et rehabiliteringssenter for unge mennesker fra byen som hadde det vanskelig. De lokale indianere hjalp ungdommene til å finne veien inn og ut av jungelen. Uten deres hjelp var det ikke mulig.

Urettferdigheten hun så og opplevde rundt seg, har preget henne sterkt og er en viktig drivkraft også i dag når hun arbeider med kunsten sin. Forbruk av penger og ressurser er et tema hun er opptatt av, og hun ønsker å skape debatt rundt dette gjennom maleriene sine.

Mercedes møtte sin norske mann i 2000, og fra 2001 har hun bodd sammen med ham og sine to sønner på Jaren.

For meg er naturen det ærligste stedet. I naturen lærer jeg meg å se, og jeg finner styrke og glede. Der er alt vakkert.

Kjetil Nordengen

For Kjetil Nordengen er det å lese en god bok, nesten som å få en ny venn. Og hvis vennen heter Elias Rukla eller Anna Karenina føler han seg ganske bra. Når han skriver selv er målet å se det som er, livet, verden, på en litt annerledes måte, prøve å se noe som en ikke får øye på ved første øyekast. Og så sette ord på det.

Ved arbeidsbordet har han en lapp hvor det står «Finn på noe!» Det er hans metode og et slags mantra.

Nordengen er oppvokst på Toten, og har bodd i Oslo størsteparten av sitt voksne liv. Han har en mangefasettert bakgrunn, som blant annet elektriker, rockemusiker, sosiolog, journalist og forlagsredaktør. I 2020 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med romanen Kaptein på egen skute, som handler om en mann som utmerker seg ved å være ekstra vanlig.

For meg er god litteratur den som evner å ta noe vi trodde vi kjente og vise det fram fra en litt annen side. For å si det pretensiøst: forskyver perspektivet.

Rodrigo Ghattas

Rodrigo Ghattas-Pérez er billedkunstner, frihetlig sosialist, kulturarbeider, oppsøkende aktivist, kulturarrangør og offentlig danseentusiast. Han har peruansk-palestinske røtter. Ghattas praksis utforsker skjæringspunktene mellom ulike samfunnsnettverk, performativitetsteorier, relasjonell skulptur, samfunnsintelligens og livspraksiser for allsidig og variert omsorg i det offentlige rom.

Ghattas skreddersyr performative kunstopplevelser med et kreativt og sivilt engasjement – for et mangfold av personer.

Ghattas’ kunstnerskap fokuserer på institusjonell forstyrrelse, mens han ser for seg nye former for kollektiv organisering og kritisk innhold innen kunsten. I 2016 bestemte Ghattas seg for å slutte å ta del i tradisjonelle utstillingsplattformer for å vise frem sine kunstneriske arbeider. Siden den gang har han ikke presentert prosjektene sine i konvensjonelle kunstinstitusjoner. Ghattas ønsker heller å aktivere det offentlige rom som en av flere mulige arenaer, hvor han kan både kan engasjere forbipasserende og byens befolkning generelt.

Hvordan kan vi radikalt rekonstituere våre institusjoner, våre politiske, sosiologiske og kunstneriske rammer?

Anne Kristin Vangen

Etter 22 år i Bergen flyttet Anne Kristin Vangen tilbake til Østlandet. Oppholdet på Glasslåven så hun på som et kjærkomment avbrekk og en fin måte å bli kjent – både med folk og med området.

Vangen har vært skapende så lenge hun kan huske. Å bringe fram en skulptur er selve skapeprosessen for henne – helst uten en klar ide eller skisse på forhånd. Det som utvikler seg underveis skaper verket.

Via store skulpturer i tre og tråd ble etter hvert marmor hennes materiale. Egentlig litt tilfeldig. Et arbeidsopphold i Pietrasanta i Italia – et hjemsted til Carrara-marmoren – fikk henne til å skifte retning. I dag jobber hun i mindre skala og ofte med voks, som hun får støpt i sølv og bronse: Små skulpturer som kan bæres, som smykker.

Like viktig som det å skape er det å få ting til å gro, og i hagen har Vangen sin andre lidenskap.

Det taktile og sanselige er stikkord for mine arbeider. Jeg håper at skulpturene vil berøre betrakteren eller bæreren

Olaug Salthe Foto: Ingvil Skeie Ljones

Olaug Salthe

Stiftelsen Steinhuset ga i 2019 kunsthåndverker Olaug Salthe i oppgave å gjenskape et alterteppe som var i gårdskirken på gården Bilden på Hadeland. Teppet ble trolig framstilt på slutten av 1100-tallet. I 1627 ble det ble sendt til et museum i København sammen med en akvarell. Seinere ble gårdskirken revet. Akvarellen oppbevares i dag i en samling ved Københavns Universitet, men selve teppet er forsvunnet.

Akvarellen som er originalkilden til arbeidet er mye mindre enn det originale tekstilet. Utfordringen i gjenskapningen lå i at et tekstil i ull brodert med ullgarn kun var dokumentert i et lite format ved en akvarell.

Den ferdige rekonstruksjonen av Bildentekstilet pryder nå en av veggene i et av rommene i Steinhuset.

Alterteppet var et romansk kulturuttrykk da det ble malt. Hva forsvant i transformasjonen fra tekstil til akvarell?

Toril Bjorg

Smykkekunstner Toril Bjorg er født i Bærum og vokste opp i et kreativt miljø. Hun utdannet seg ved metallinjen på Statens håndverks- og kunstindustriskole, og rett etter avsluttet diplomoppgave i 1968, etablerte hun sitt eget verksted og deltok i en rekke konkurranser. Hun fikk gode utmerkelser og ble raskt lagt merke til. I 1972 begynte hun å jobbe som designer for David Andersen i Oslo. Her formga hun smykker som ble en salgssuksess nasjonalt og internasjonalt, særlig i USA. I 1979 valgte hun å etablere eget verksted igjen, og ble del av atelierfellesskapet på Frysja. Der ble hun kjent med glasskunstner Ulla-Mari Brantenberg, og sammen utførte de arbeider i sølv og glass.

Gjennom sin lange karriere har hun arbeidet mye med tekstile teknikker i metalltråd og utviklet nye måter å få til bevegelighet i arbeidene på. Hun har arbeidet med flere materialer, men hovedmaterialet har alltid vært sølv, og for tiden arbeider hun med fintsølv og emalje.

Toril Bjorg bor i Oslo, men har et nært forhold til Hadeland og Granavollen fra barnsben av. I 2016 etablert hun verksted på Glasslåven, og arbeidet der frem til 2020.

Sentrale temaer for meg er struktur, volum og bevegelse relatert til menneskers mentale styrke og kroppens uttrykksmuligheter. Jeg inspireres av materialene jeg jobber med, håndverksteknikkene jeg prøver å utfordre og menneskene rundt meg.

Gunnar Kopperud

Gunnar Kopperud er født i Oslo, men har vært bosatt på Hadeland i lang tid. Han pensjonerte seg fra arbeidet som lærer ved Brandbu videregående skole for en god stund siden, og er nå far, bestefar og forfatter på heltid. Det er dette som er det mest vesentlige i livet hans. Det er nå. Før, det tilbakelagte, er tretti år som utenriksreporter, hovedsakelig i Afrika, men også i Asia, Midtøsten og Kaukasus. Og en magister i filosofi, samt utdannelse i teater og regi fra London og Strasbourg. I 1996 debuterte han som skjønnlitterær forfatter og siden har det blitt elleve bøker og et hørespill.

August 2017 flyttet han inn under skråtaket og ble del av kunstnerfellesskapet på Glasslåven. Der ble han fram til sommeren 2020. Hans ellevte bok, «Vi som elsket Afrika», et personlig essay hvor han reflekterer rundt erfaringene sine gjennom arbeidet som reporter i Afrika, ble fullført her.

Jeg regner meg som en håndverker, ikke kunstner, og drives av det håndverkere drives av; kjærligheten til det jeg gjør. Å se at jeg klarer å forme et materiale, få det til å virke, det er veldig inspirerende. Det smitter.

Marit Knarud

Marit Knarud er født og oppvokst på Hadeland og bor her i dag med mann og tre barn. Hun tok utdannelsen sin ved Asker Kunstskole og har siden hatt flere utstillinger i hjemfylket. Marit har tegnet siden hun var ganske liten, og valget om en karriere som kunstner kom mest som følge av en nødvendighet. Det er noe hun gjør for at verden skal gi mening.

Da Glasslåven Kunstsenter stod ferdig var Marit Knarud en av de første kunstnerne som fikk atelier her.

Knarud liker å arbeide med de evige spørsmålene, og dras mot det opprinnelige, det naturlige og åndelige i mennesket. Hun arbeider abstrakt med farger, og opplever at det forsterker eller skaper kontraster, på lik linje med at det vi ofte uttrykker ikke alltid stemmer overens med hva vi føler.

Vinteren 2019 kom et nytt prosjekt inn i Marits og familiens liv; et stort gammelt sveitserhus i Gran ble deres og hun fikk plass til atelier hjemme i eget hus.

Jeg liker å finne en balanse mellom fargene. Etterhvert kan personer komme krypende inn i maleriet, fantasifigurer som avatarer for en sinnsstemning eller følelse.

Frøydis Helene Frøsaker

Frøydis Helene Frøsaker er oppvokst på Gjøvik, hvor hun bor også i dag. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, avdeling Vestlandets kunstakademi, og har i tiden etter det laget kunstneriske arbeider i ulike medier, hovedsakelig maleri. I tillegg har hun undervist i grunnskole og videregående skole, og underviser nå ved Nansenskolen på Lillehammer. De siste årene har hun fokusert på tegning, og utforsket hvordan tegning kan formidle ulike uttrykk med landskap og natur som tema.

Våren 2018 ble Frøydis Frøsaker invitert til å ha en utstilling i Stallgalleriet på Glasslåven, da viste hun store kulltegninger med skogmotiver i en utstilling som fikk tittelen «Woodland». Hun likte seg så godt og hun valgte å leie et arbeidsrom for en periode i 2018 og 2019.

Jeg bruker skogen som kilde til arbeidene mine, enten i form av tegning, installasjon eller video. Skogen er et sted hvor tid og rom oppheves, et sted hvor myter lever, overtro, farer, men også beskyttelse.

Karin Fristad

Karin Fristad

Musikalartist og skuespiller Karin Fristad (f. 1982) er fra Lunner og holdt til i Glasslåven i halvannet år fra sommeren 2016. Hun har sin utdanning fra musikalartistlinja ved Bårdar Akademiet.

Med blant andre Tor Ingar Jakobsen har hun hatt mange samarbeidsprosjekter innen musikkteater, som «Angrer ingenting» om Edith Piaf, og «Kaffekrus og tusenbein» om Kirsten Langbo.

Karin brenner for musikalfaget og har vært engasjert i Musikkteaterforum, hun har produsert egne forestillinger for Den kulturelle spaserstokken og skolesekken og er en av initiativtagerne til nystartede Harestua barne- og ungdomsteater.

Ingrid Stendal

Ingrid Stendal

Nyutdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo, kom billedkunstner Ingrid Stendal (fra Langesund, f. 1990) til Glasslåven sommeren 2016.

Hun var både engasjert som sommerhjelp i Stallgalleriet i to sommere og hadde atelier her i nesten to år. Ingrid var også engasjert i å organisere residensordningen og ivareta gjestekunstnere, før veien gikk tilbake til Oslo og Porsgrunn.