Leif Høghaug

Leif Høghaug vokste opp i Tingelstad på Hadeland. Han fikk sitt første dikt på trykk i Vinduet som 17-åring, og siden det har han skrevet, prøvet og feilet etter mottoet try again, fail again, fail better.

Han flyttet til Oslo etter endt videregående for å studere litteratur på universitetet. Fra han var 22 år gammel jobbet han som litteraturkritiker, og har også vært forlagsredaktør. Det er først i de siste årene han har arbeidet mest med egen skriving. Tre diktsamlinger og en roman, Kælven (2019), skrevet på hadelandsk er kommet ut til nå.

Høghaug beskriver seg selv som et barokt menneske med sans for detaljer. Lag på lag, fold på fold, bøker på bøker. I perioder leser han mye filosofi og poesi, en kombinasjon han finner interessant.

Høghaug forsøker å utforske språk på alle mulige måter og opplever norsk som en gullgruve på grunn av alle dialektene. Han holder for tiden på med en gjendiktning av James Joyces Finnegans Wake, et verk som blir sett på som komplisert og tidvis uforståelig.

Når jeg skriver insisterer jeg på at diktning er viktig. Jeg har et behov for å si noe om det som ikke blir sagt, finne muligheter, noe vi ikke legger merke til. Jeg stiller ofte spørsmål og undrer meg over tilværelsen