Viser sin støtte til de iranske kvinnene

2. okt.

*Jîna Amini* (Mahsa Amini) 32 x 24 cm, hår på akvarellpapir, 2022, av Gelawesh Waledkhani. Foto: Istvan Virag, Kunstdok

Kvinne! Livet! Frihet!

Disse tre ordene er kamprop for de iranske demonstrantene som protesterer mot regimet. Kunstneren Gelawesh Waledkhani protesterer også, og viser på sin måte støtte til de iranske kvinnene.

16. september i år døde Mahsa Amini i politiets varetekt i Teheran. Hun hadde blitt anholdt fordi hun visstnok bar hijaben feil. Eller mer korrekt; det var Jîna Amini som døde. Det er hennes egentlige navn, men fordi hun er kurder, og kurdiske navn ikke er tillatt i Iran, gikk hun under et annet navn.

Gelawesh Waledkhani, født 1982 i Kurdistan, stiller for tiden ut på Glasslåven. I sitt kunstnerskap jobber hun med menneskerettigheter, og tar opp problemstillinger knyttet til krig, det å være på flukt, og det å være flyktning. Hun er dypt engasjert i kurdernes marginalisering, og spesielt kvinnenes. Flere verk i utstillingen er en hyllest til kurdiske kvinner; martyrere eller hverdagshelter. Hun sier at hennes kurdiske identitet er en viktig del av kampen mot undertrykkelse, vold og underkastelse.

Kaster hijaben

Under Aminis begravelse, den 17. september, samlet folkemengder seg i Saqqez (Jînas hjemby) og ropte slagordet «Kvinne, livet, frihet!».

– Sivil uro spredte seg til byer, tettsteder og på iranske sosiale medier. Protestene vokste til å omfatte de forskjellige klagene til iranske kvinner, og mange brente hijabene sine foran jublende folkemengder. Over hele diasporaen klippet iranske kvinner håret i solidaritet, forteller Gelawesh.

En sterk tråd

– Det handler ikke lenger om friheten til å velge om du vil dekke til håret eller ei. Det er blitt en kamp om å få en slutt på det iranske regimet. I denne sammenhengen er den kurdiske kvinnen i Iran ikke bare det annet kjønn, hun er også en tredjeklasses borger. Hun er undertrykt av de patriarkalske strukturene i hjemmet, i samfunnet og av regimet. Det at hun er kurdisk legger enda et lag til hennes allerede tunge belastning, sier Gelawesh.

Hun mener at det ikke er en selvmotsigelse å støtte kampen til det iranske og kurdiske folket samtidig, men at det er solidaritet.

– Omverdenen kan ikke lenger lukke øynene for at kurderne utgjør en egen identitet. Smerten og urettferdigheten som Jinas død forårsaket i Kurdistan ble til en klage så sterk at den gir et ekko i hele Iran, og har nå forent folkene i en felles klagesang som vitner om sorg, frustrasjon og sinne. Nå er det å være kurdisk ikke den eneste grunnen til å uttrykke solidaritet med frihetskjempere i Iran. Snarere anser jeg, som kvinne, dette som min menneskelige plikt. Det som er viktig i dag er samholdet til alle iranere, uavhengig av farge, språk og religion, og heldigvis har vi sett at folk er fullt klar over dette, sier kunstneren.

Utstillingen Håp i måneskinnsnatt er Waledkhanis hyllest til dem som har mistet livene sine og de som kjemper videre i denne kampen.

I uka før åpningen av utstillingen på Glasslåven jobbet hun dag og natt med verket Jîna Amini (Mahsa Amini). Verket er et portrett brodert på papir, og “tråden” er hennes eget hår.

– Hår er for meg en representasjon av at menneskelige tanker og idealer aldri dør. Jeg broderer tekst og portretter. Dette er mennesker som gjerne sitter i fengsel, har mistet sitt liv, eller viet livet sitt for det de tror på.

«Ta maskuliniteten i deg»

I 2020 brukte Gelawesh ordene “Kvinnen, livet, frihet” i et offentlig kunstverk et steinkast unna Stortinget. Nå brukes disse ordene i protester om Amini, i det som kalles en hår-revolusjon.

– Verket er et eksempel på hvordan min praksis fletter seg naturlig sammen med aktuell tematikk, sier hun.

Inspirasjonen til dette verket kom delvis fra forfatter og filosof Abdullah Öcalan, og viser til hans sitat: «Et samfunn kan aldri bli fritt uten kvinnefrigjøring».

– Hans arbeid fremmer jineologi – en filosofi og bevegelse som ønsker å bygge demokrati, sosialisme, økologi og feminisme, med utgangspunkt i ordet Jin – kvinne, Jiyan – liv og Azadi – frihet. Öcalan mente at kvinner er undertrykt av det patriarkalske systemet, kapitalismen og nasjonalstaten. Han kaller kvinner «den første slavebundne nasjonen i historien» og sier: «Jeg tenkte med meg selv at en kvinne er et land i fangenskap som burde frigjøres». På midten av nittitallet gikk han så langt som å oppfordre menn i samfunnet til å avslutte undertrykkelsen av kvinner, og sa metaforisk «ta maskuliniteten i deg», sier Gelawesh.

Abdullah Öcalan har sittet i fengsel i Tyrkia siden 1999.

Et rødt håp

Men Gelawesh er ikke uten håp.

– Håp representerer for meg et solidaritetsarbeid, noe som er gjennomgående i min kunstpraksis. Jeg ser et håp i den generasjonen som nå protesterer. Unge i 20 årene som er på gata i dag, søker utrettelig og fryktløst frihet fra et grusomt og overtroisk regime. Og dette har skremt regimet. For disse unge er ikke redde for døden, og har overrasket ikke bare regimet, men også verden. De har foretrukket døden fremfor å leve i skyggen av frykt, mørke og ydmykelse, og de har gjenopplivet håpet som en lys og vakker fremtid i hele samfunnets øyne. Da blir spørsmålet for meg hvordan vi kan være solidariske med disse stemmene, og jeg føler at hele verden har et ansvar om å hjelpe og fortsette å kaste lys over situasjonen.

Gelawesh mener altså at det ligger et håp i at de nå blir sett og hørt over hele verden:

– Jeg ser det som et rødt håp – en flamme som ikke lar seg slukke.

Les også intervju med Gelawesh i Kunstavisen.

Moralpoitiets strenge regler

I Iran har det såkalte moralpolitiet ansvar for å kontrollere at befolkningen følger reglene for hvordan man kler og oppfører seg. Deres formål er å «beskytte» samfunnet mot vestlig påvirkning. Politiet kontrollerer at kvinner ikke bruker for trange kåper, viser for mye hår eller bruker det som tjenestemennene vurderer som for mye sminke. De strenge lovfestede kleskodene for kvinner ble innført like etter den iranske revolusjonen i 1979, og baserte seg på det nye regimets tolkning av islam.

16. september i år døde 22 år gamle Jîna Amini i Irans hovedstad, Teheran. Amini var fra byen Saqqez i den kurdiske delen av Iran. Amini var på ferie i Teheran med sin bror da hun ble arrestert av det såkalte «moralpolitiet» fordi hun ikke hadde håret tilstrekkelig dekket til. Ifølge øyenvitner ble Amini banket opp av politiet under pågripelsen. Kort tid etter falt hun i koma og døde noen dager senere. Iransk politi nekter for at de er ansvarlige for dødsfallet. De hevder at Amini døde av hjertesvikt. Aminis familie avviser dette, og sier at hun ikke hadde noen helseplager før hun ble pågrepet.

(Kilder: Aftenposten.no, folkogforsvar.no, nytimes.com)