Samtale med Sigrid Espelien
En murstein er lokal og universell samtidig. Hvordan leser vi en murstein, hvis vi ser på den som et dokument? Formatet, fargen, grovheten, merker etter verktøy eller fingre kan si noe om tid, brenning, sted, teknikk og en kropp.
Gjennom ett år har Sigrid Espelien (f. 1984) vært på Sendstad gård på Nes, et tidligere produksjonssted for murstein, og jobbet med disse spørsmålene og andre spørsmål rundt leire, sted, kropp og teknologi. Hun jobber direkte med leira i jordbrukslandskapet, tilsetter vann, elter, plukker ut småstein og lager murstein. Hun brenner på stedet ved hjelp av ting hun finner på gården. Tar med seg leire, fotografier, videoopptak, 3D-skanninger og kroppens erfaringer med seg til Oslo der hun bearbeider materialene videre i sitt verksted. Hun bruker leire-3D printeren som et hjelpemiddel til å knytte fortiden til fremtiden og komme i kontakt med det usynlige.
Siden 2013 har hun jobbet med blåleire og utforsket arkeologi, geologi, byutvikling og sci-fi-spekulasjoner gjennom leira. Hun ser verden gjennom den keramiske kunstnerens øyne. Gjennom de hele tiden overlappende håndverks- og kunstneriske prosessene jobber hun med å finne måter å lese leire på. Gjennom sted, gjennom kroppen og gjennom teknologi leser og samarbeider hun med leira som lærer henne om større filosofiske, sosiopolitiske og mellommenneskelige sammenhenger.
Sigrid Espelien kommer fra Vardal i Gjøvik, og er bosatt i Holmestrand. Hun har utdannelse fra Glass og keramikkskolen på Bornholm, Danmark og fra Cranbrook Academy of Art, MI, USA. For tiden jobber hun med et doktorgradsprosjekt med tittelen Jording med blåleire på Kunst og håndverksavdelingen på Kunsthøgskolen i Oslo. I prosjektet jobber Espelien med tilknytning til leire som mer enn et materiale for kunstproduksjon, men også som land, jord og landskap. I Norge er all leira man kan kjøpe importert fra andre land, og det er ingen teglproduksjon lenger, noe hun mener har bidratt til en glippe i vår opplevelse av leire og naturen.
Liggende i et duvende jordbrukslandskap med lignende historier om teglverk og leire i området, er Glasslåven. Låven er bygd opp av murstein og renovert med pustende adobeleirevegger, og er således en god ramme for å utforske mursteinen kunstnerisk.