Anette B. Steingrimsen

«å ha en åre»

Jeg ønsker å berøre mennesker gjennom det jeg gjør. Jeg opplever kunsten som noe stort som kan klare det, og som kan trøste og fange oss, få oss videre i livet og utvikle oss som mennesker. Jeg fascineres av dette «store», og tror på kraften kunsten kan ha.

Ned en trapp, bortover en gang. Inn i et rom som er fylt opp av lys fra det store vinduet med utsikt utover Granavollen mot nord. Et skrivebord vent ut til alt dette. Rommet er godt, det merkes på kroppen og det skrives.

Anette Steingrimsen kommer fra en arbeiderfamilie og vokste opp i Østre Jevnaker. Trangen til å uttrykke seg kunstnerisk har hun alltid hatt, og allerede som 8-åring begynte hun å skrive fortellinger. Da hun var 12 år gammel, skrev hun et teaterstykke og spilte selv hovedrollen, og siden har hun utdannet seg som skuespiller ved TITAN Teaterskole i Oslo. Men det er skrivingen hun vil satse på.

Jeg har etterhvert fått mange erfaringer gjennom livet som jeg ønsker å dele med andre, og som jeg føler er viktige. Dette gjelder særlig temaer sett fra et kvinneperspektiv, som jeg håper kan inspirere andre, kanskje skape en følelse av samhørighet, gjenkjennelse.

De siste årene har hun vært mest mamma for sine to små barn, men siden hun kom til Glasslåven har hun ferdigstilt to diktsamlinger og er nå i gang med et teaterprosjekt sammen med blant andre Gunnar Kopperud.

Jeg har en sterk kunstnerisk åre i meg som jeg må bruke, og jeg inspireres av andre mennesker, andres tekster, fortellinger og erfaringer. Glasslåven er et helt unikt sted for å skape kunst i så måte. Atmosfæren i bygget er så god, det er nesten en inspirasjon i seg selv. Og så er det de andre kunstnerne, som jeg ser på som kollegaer. Samtalene vi har sammen i lunsjen er en gave.